Nå øker rentene, igjen

Norges Bank besluttet under møtet 16. august 2023 å heve styringsrenten med 0,25 prosent til 4 prosent. Dette betyr at bankene, kundene og bransjen påvirkes nok en gang av renteøkning.

Nok en økning av styringsrenten

- Styringsrenten er den renten bankene kan få på sine innskudd i Norges Bank. Denne er sterkt medvirkende til hvilke renter det blir i markedene mellom bankene, og derfor for hvor høye utlånsrentene til kundene er, forklarer Ragnar Torvik, makroøkonom i LOKALBANK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Norges Bank styrer renten ut fra et såkalt fleksibelt inflasjonsmål. Det betyr at de tar hensyn både til hvordan inflasjonen ligger i forhold til inflasjonsmålet på 2 prosent, og til hvordan situasjonen i økonomien med aktivitetsnivå og arbeidsledighet er.

- I det siste har inflasjonen ligget langt over inflasjonsmålet, og det gjør den fortsatt. Samtidig har arbeidsledigheten holdt seg på et lavt nivå. For å få ned inflasjonen så har Norges Bank satt opp renten mye. Men siden inflasjonen synes å komme tregt ned, og arbeidsmarkedet ikke viser store svakhetstegn, er det sannsynlig at renten vil øke videre, sier Egil Matsen, makroøkonom i LOKALBANK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bilde: Egil Matsen, makroøkonom i LOKALBANK

Slik påvirkes bankkundene

- Hvis vi tenker på banken som en industribedrift, så kan vi litt enkelt si at økte renter gjør at bankens «varekostnad» blir høyere, dvs det blir dyrere å drive bank. Denne økte kostnaden gjør igjen at det blir høyere renter på sluttproduktet vi selger til kundene, som jo hovedsakelig er boliglån og bedriftslån. Så alt annet like vil økt rentenivå gi dyrere lån for kundene på samme måte som prisoppgang på andre varer og tjenester gir dyrere produkter for forbrukerne, sier Trond Rennemo, Sparesjef i Askim & Spydeberg Sparebank.

- For kundene, så er det klart at økte renter, i kombinasjon med økte priser på de fleste varer og tjenester, gjør at man får mindre å rutte med enn tidligere. Dette vil i neste omgang føre til redusert forbruk, eller at man må ta av oppsparte midler for å holde forbruket på samme nivå som tidligere. Alternativt så må lønningene øke slik at lønnsøkningen dekker de økte kostnadene, forklarer han.

Trond fortsetter...

- Jeg tror noe av det viktigste fremover er at folk beholder jobbene sine. Så lenge arbeidsledigheten ikke øker dramatisk så går det, med noen justeringer av forbruket, stort sett bra for de fleste. At renten er høy er jo egentlig et tegn på at aktivitetsnivået er bra og at norsk økonomi er sterk. Det ser ut som inflasjonen nå er på vei litt ned igjen, samtidig som lønnsutviklingen er relativt god, slik at vi er nok på vei inn i en litt bedre periode i forhold til kjøpekraftsutviklingen.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Bilde: Trond Rennemo, Leder forvaltning/Sparesjef i ASbank

Kan man forvente at det blir flere renteøkninger?

- Ja, vi mener det er sannsynlig at renten vil bli økt nok en gang på neste rentemøte som er torsdag 21. september, men også at det kommer enda en renteøkning før årsskifte, sier Torvik og Matsen samstemt.

De forklarer at rentenivået begynner å bli såpass høyt at boligprisene utover høsten vil måtte bremse. 

- Nybygging av bolig har allerede gått mye ned. Rentene er også på et nivå som gjør at mange får mindre penger til å bruke, og etterspørselen i økonomien vil bli dempet av dette. I neste omgang gir dette lavere inflasjon, men også noe høyere arbeidsledighet, oppsummerer makroøkonomene.